Endringer i konsesjonsloven

Stortinget har vedtatt å gjeninnføre priskontroll på rene skogeiendommer. Samtidig er det gjort en viktig presisering i konsesjonsloven, der det stilles krav til selskaper, samt at det fra nå av er selger av landbrukseiendom som hovedsakelig skal bære risikoen for at konsesjon skal bli gitt. Disse endringene vil få betydning for mange, og det er viktig at vi kjenner regelverket.

Hva er nytt?

§ Priskontroll for skogeiendommer: Fra 1. juli 2025 ble det igjen priskontroll på rene skogeiendommer, slik det var frem til 2017. Jf konsesjonsloven § 9a. For bebygd eiendom er det priskontroll dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. Kommunen kan avslå konsesjon hvis kjøpesummen overstiger det som vurderes som samfunnsmessig forsvarlig pris.

§ Endret risikofordeling: Det presiseres nå at det i utgangspunktet er selger som har risikoen dersom konsesjon ikke blir gitt. Det betyr at dersom prisen anses for høy, og konsesjon avslås, faller avtalen bort. Jf konsesjonsloven § 15a.

§ Strenge krav til selskaper og stiftelser: Ved erverv må det nå dokumenteres at eierskapet gir driftsmessige fordeler. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap. Jf konsesjonsloven §9 tredje ledd. Det betyr i praksis at det stilles høye krav for selskaper med utenlandsk eierskap som ønsker å spekulere i investeringer i skogeiendommer i Norge, noe som igjen sikrer lokalt eierskap.