Landbruksdirektoratet avvikler samarbeidet med Norsk Landbrukstakst på uklart grunnlag

Norsk Landbrukstakst (NLT) er i dag blitt meddelt fra Landbruksdirektoratet at avtalen om taksering av pelsdyrfarmer er opphørt, og at den vil bli sagt opp fra direktoratet sin side. Oppsigelsen er begrunnet i to forhold: Det er påstått inhabilitet ved at deler av grunnlagsmaterialet for takstene er innhentet fra Norsk Landbruksrådgivning (NLR). Og det påstås at grunnlagsmaterialet for takstene er for «standardisert» og at de ikke i tilstrekkelig grad vil gi en individuell utmåling av erstatning.

-Det er riktig at NLT har et samarbeid med NLR for å finne frem til riktig grunnlag for å fastslå kostnader for nybygg. NLR er en fagorganisasjon, og har et stort kompetansemiljø på landbruksbygg i hele Norge. NLT oppga derfor NLR som underleverandør i sitt tilbud til Landbruksdirektoratet. Lisa Brøndbo ble også oppgitt som ansatt i NLR og utleid til NLT. Det er med andre ord full åpenhet om at NLT vil trekke på ressurser og kompetanse som NLR besitter for dette oppdraget, som NLT har gjort helt siden etableringen. NLT har benyttet en konsulent i NLR for å levere byggekostpriser til oppdraget. Konsulenten har tidligere gjort oppdrag for pelsdyrnæringen, noe Landbruksdirektoratet har vært kjent med helt siden avtaleinngåelsen, sier Lisa Brøndbo, organisatorisk leder i Norsk Landbrukstakst.

Etter at direktoratet reiste spørsmål om grunnlagsmaterialet, valgte NLT å innhente tilleggsvurderinger fra et uavhengig fagmiljø. Konklusjonen firmaet kom frem til var at de ikke kunne sette fingeren på feil i grunnlagsmaterialet, og at prisene som oppgis var riktige og delvis moderat vurdert. NLT stiller seg derfor undrende til at dette nå anføres som avgjørende grunnlag for å si opp avtalen. 

Landbruksdirektoratet har de siste dagene kommet med påstander om mangler ved grunnlags-materialet og at takstene ikke i tilstrekkelig grad er individuelt tilpasset.

– Dette er en påstand som går rett på vår objektivitet, troverdighet og integritet som takstmenn og kvaliteten på det arbeidet vi som uavhengige fageksperter har gjort. Dette tar vi svært alvorlig og vi har gjentatte ganger bedt Landbruksdirektoratet forklare nærmere hva de mener er uriktig ved de takstene som er utarbeidet. Dette har vi ikke fått et konkret svar på. I ett tilfelle, knyttet til én konkret takst, har direktoratet anført at taksten var for høy fordi den oversteg den samme oppdretterens regnskapsførte historiske kostpris for det samme anlegget. Innvendingen fra Landbruksdirektoratet avslører en manglende forståelse av begrepet nedskrevet gjenanskaffelsesverdi i ekspropriasjonserstatningsloven, sier Brøndbo.

NLT er trygge på at vårt grunnlagsmateriale er av høy faglig kvalitet og vi har brukt mye tid og ressurser på å utvikle og kvalitetssikre dette materialet. Materialet inneholder blant annet detaljerte byggekostnader og prinsippskisser på mange forskjellige driftsbygninger for pelsdyr, og benyttes til å understøtte takstmannens vurderinger av gjenanskaffelsesverdi (nyanleggskostnad) på det enkelte bygg. Videre gjør takstmannen beregninger for bygningene individuelt, og gjør korrigeringer for slitasje, egnethet, størrelse, oppgraderinger og alder. Takstene er utført i henhold til kontrakten med Landbruksdirektoratet og retningslinjer i rundskriv M3-2002 fra Landbruks – og matdepartementet. Det er dermed feil når Landbruksdirektoratet påstår at det ikke gjøres individuelle vurderinger for hvert enkelt bygg. 

Detaljer og enkeltfeil i en takst vil man kunne finne om man leter lenge nok fordi materialet er omfattende og innebærer stor grad av skjønn. Dette var også et omfattende oppdrag med kort tidsfrist, og flere takstmenn måtte i løpet av kort tid sette seg inn i oppdraget. Omfanget på anleggene spenner fra ca 1000m2 til opp mot 40 bygg og 10 000m2.

Av de takstene NLT har sendt inn til Landbruksdirektoratet er det oppdaget én feil der takstmannen har lagt inn for mye grus/pukk i fundamenteringen. Denne feilen er gjort av takstmannen, og har ikke oppstått på grunn av grunnlagsmaterialet eller prinsippene som er benyttet. Feilen har liten betydning for den totale verdien på anlegget. NLT gjorde direktoratet kjent med denne feilen da den ble oppdaget.

-Det er svært krevende for NLT å forholde seg til en oppsigelse av et avtaleforhold, uten at Landbruksdirektoratet vil konkretisere hva som er feil ved materialet. Det blir som en bilkjøper som krever å heve kjøpet overfor forhandleren fordi det hevdes å være noen feil ved bilen, uten at kjøperen vil si hva som er feil, avslutter Brøndbo.